Vi møter Kateřina på en campingplass i Köln fem år senere, hvor hun har et kort opphold mellom to World Cup konkurranser i Italia og Belgia. Kateřina har i løpet av disse årene ikke bare blitt en blogger og forfatter, men også en toppatlet med hennes hånddrevende liggestolsykkel, en såkalt håndsykkel.

Jeg ser henne på avstand i hennes lyse, gule hettegenser. Hun beveger seg rundt i rullestolen med naturlig eleganse. Hennes håndtrykk er fast og hun smiler. Skoene avslører hennes sans for humor: en rød-hvit, ankelhøy kreasjon – halvt cowboy støvel og halvt wingtip sko.

«Før sørget jeg alltid for å bruke så komfortable sko som mulig, men i dag tar jeg på hva jeg liker», sier hun og ler.

Med fare for å stille et spørsmål som hun antagelig har besvart utallige ganger, må jeg bare spørre: Hva er hennes hemmelighet? Hvor henter hun denne livsgleden fra? Er det et triks? Kateřina ler og rister på hodet. «Det er ikke noe triks», sier hun. «Jeg er bare en kvinne som elsker livet og prøver å gjøre det beste ut av det.» Det er med dette tankesettet hun dro til Paralympics i Rio.

«Jeg har alltid elsket fart. Jeg tror jeg trenger adrenalinkicket.»

Hvordan kom hun seg dit? «Jeg har alltid elsket fart. Jeg tror jeg trenger adrenalinkicket. Det som stresset meg mest etter ulykken, var tanken på å forflytte meg rundt i sneglefart i rullestolen. Det ville gjort meg gal.»

Mannen Zdeněk, som er en mekanisk ingeniør og en sykkelentusiast, oppfordret Kateřina til å kjøpe hennes første brukte håndsykkel på en auksjon fra sykehussengen. «Jeg tenkte det ville være fint om hun syklet ved siden av meg», sier Zdeněk. «At hun skulle kjøre fra meg på så kort tid, var ikke planen, men hun kjørte også fra de andre 29 håndsyklistene i Tsjekkia – alle er menn, må vite. Det er en trøst for mitt ego», sier han og blunker til Kateřina.

Jeg antar at det tok tid for Kateřina å bli vant til at hun aldri kommer til å føle noe fra navlen og ned, men det ser ut til at jeg tok feil.

«Det hjalp meg faktisk at det ikke var noe håp.»

«Jeg er i utgangspunktet ganske rasjonell og aksepterte situasjonen min med en gang. Det hjalp meg faktisk at det ikke var noe håp. Håp er ofte det verste som kan skje, fordi da blir man nervøs og redd og man klamrer seg til det for harde livet. Det er veldig slitsomt.» Hun opplevde det med andre, men sier at hun ble spart for det selv.

Spørsmål som: Hvorfor hendte dette meg? Var det en straff? En tilfeldighet? Skjebnen? har hun aldri tenkt på. «Hun er alltid en urokkelig optimist», nevner Zdeněk. «Jeg tror til og med jeg verdsetter livet mer nå enn før ulykken», sier Kateřina. «Jeg har mottatt så mye hjelp og støtte fra andre mennesker. Jeg vil gi noe av det tilbake.» Det var derfor hun begynte å skrive en blogg, som resulterte i hennes bok: Paradiary - A diary of a wheelchair athlete.

«Kort tid etter ulykken ville jeg at noen skulle fortelle meg: «Jeg vet hva du går igjennom. Jeg har også sittet i en rullestol i mange år nå og livet mitt er flott uansett. Vær modig og ikke gi opp.» I min blogg skriver jeg om mine følelser og hvordan du kan komme deg igjennom hva som helst, men også om de daglige utfordringene.» Hun skriver om alt fra dører som er for smale og ufremkommelige trapper til mer private emner som ikke-fungerende ekskresjon. «Selv inkontinens er et plagsomt problem for paralyserte og jeg tenker at det er viktig å utveksle denne type av informasjon. Jeg skriver om B. Brauns produkter med overbevisning. De gjør livet mitt lettere og jeg vil at de skal gjøre det samme for andre også.»

Hvor kommer alle denne energien fra? Energi til å drive med idretten, hennes engasjement for andre som også er rammet, familien hennes, og ikke minst hennes jobb som Controller i en bank. Hun var tilbake i jobben bare seks måneder etter ulykken. «Det som gir meg styrke er alle menneskene rundt meg. Viktigst av alle er min mann. Han er ikke bare min trener, personlige ingeniør og reisekamerat, men også min største motivator og beste venn.»

Deres forhold har nådd nye høyder etter ulykken, sier Kateřina. «Rett etter vår sølvbryllup, fikk han hva mange gifte menn sannsynligvis ønsker etter lang tids ekteskap: en helt ny kone.» Begge ser på hverandre et øyeblikk og bryter ut i latter.

Nå forstår jeg: Kateřinas triks er at det ikke er noe triks, men en holdning. Som hun sa det selv: Hun er en kvinne som elsker livet og gjør det beste ut av det. Det er sannsynligvis hemmeligheten. 

_{Av Christin Bernhardt}