Smertebehandling TIVA

Hurtig produktfinner

Vis en kategori eller underkategori

Total intravenøs anestesi (TIVA)

Total intravenøs anestesi (TIVA) er en metode for generell anestesi der en kombinasjon av anestesimidler gis utelukkende intravenøst uten bruk av inhalasjonsmidler (inhalasjonsanestesi).1

Det er gode logiske grunner til å bruke TIVA i enkelte tilfeller der det er umulig eller ugunstig å gi inhalasjonsanestetika, eller i situasjoner der tradisjonelle anestesisystemer er utilgjengelige eller lite praktiske. I andre tilfeller kan bruk av TIVA gjøre prosessen mer effektiv og fordelaktig for pasienten.

TIVA har flere potensielle fordeler sammenlignet med tradisjonelle anestesimetoder med gass. TIVA gir blant annet redusert forekomst av kvalme og oppkast postoperativt, redusert forurensing av atmosfæren, raskere og mer forutsigbar oppvåkning, større grad av hemodynamisk stabilitet, bevaring av hypoksisk pulmonal vasokonstriksjon, redusert intracerebralt trykk og redusert risiko for organtoksisitet.

I de senere år har TIVA blitt en mer populær, praktisk og tilgjengelig metode hovedsakelig av to årsaker: For det første på grunn av de farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskapene til legemidler som propofol og nyere korttidsvirkende opioider, som gjør dem egnet til intravenøs administrasjon. For det andre på grunn av nye konsepter innenfor farmakokinetisk modellering samt mer avansert infusjonspumpeteknologi, som gjør det mulig å bruke algoritmer som TCI (Target Controlled Infusion).2

Fordelene til TIVA ved bruk av TCI-teknikken gjør dette til en enklere og mer brukervennlig metode for helsepersonell sammenlignet med tradisjonell inhalasjonsanestesi, samtidig som denne metoden gir en raskere og mer komfortabel oppvåkning for pasienten.3

TIVA er utelukkende en anestesimetode. Ved bruk i tilfeller der det vil være nødvendig med postoperativ smertelindring, kan en kombinasjon av flere metoder benyttes, for eksempel kan det være aktuelt å anlegge regionalanestesi før TIVA for bruk postoperativt til å gi pasienten en bedre oppvåkning.4

Valg av legemidler

TIVA kan gjennomføres med ett legemiddel eller med en kombinasjon av legemidler. Legemidlets farmakologiske profil (farmakokinetikk) bidrar til å klargjøre de kliniske implikasjonene slik at det blir enklere å foreta et valg. De mest brukte legemiddelgruppene er hypnotika og korttidsvirkende opioider.5 Oppdagelsen av propofol på 1970-tallet revolusjonerte bruken av TIVA. Dette er for øyeblikket det eneste intravenøst hypnotiske midlet som egner seg for induksjon og vedlikehold av anestesi. Propofolbaserte TIVA-teknikker gir mange fordeler, blant annet rask oppvåkning og gjenoppretting av psykomotorisk funksjon, raskere restitusjon, bedre antiemetisk effekt og redusert forekomst av kvalme og oppkast postoperativt.6 Propofol kan brukes sammen med opioider, muskelavslappende midler, NSAID-er osv. avhengig av den enkelte pasient og typen inngrep som skal utføres. Når TIVA brukes ved hjelp av TCI, anbefales korttidsvirkende opioider som remifentanil. Det er nylig påvist at TIVA ved hjelp av TCI med en kombinasjon av remifentanil og propofol gir effektiv kontroll av intraoperative responser og samtidig rask oppvåkning fra anestesi ved elektiv kirurgi på innlagte pasienter.7 Lignende resultater er også påvist for poliklinisk kirurgi.

Pasienttilgang

Ettersom TIVA gis utelukkende via intravenøs infusjon, står valget mellom perifer tilgang eller sentral venøs tilgang. Dette valget tas ofte basert på pasientens tilstand, eller basert på hvor mange og hvilke typer legemidler som skal brukes. Ved kortvarige inngrep der omfattende venetilgang ikke anses som nødvendig, kan et venekateter brukes. For pasienter som sannsynligvis vil ha behov for infusjoner postoperativt (f.eks. kritisk syke pasienter), eller for pasienter som gis flere gjensidig inkompatible legemidler, anbefales det å bruke et sentralt venekateter med flere lumen. Hos nyfødte og barn kan skalpvener også brukes for å få tilgang. 

 

Klargjøring

Fremgangsmåten for TIVA via TCI avhenger i stor grad av det valgte legemiddelregimet, som derfor også påvirker fremgangsmåten for klargjøring av legemidler. Det kan være de valgte legemidlene er tilgjengelige i hetteglass av glass/plast eller ampuller av glass/plast som er klare for bruk. Legemidler som er klare for bruk, kan trekkes opp i sprøytene direkte eller gjennom et filter. For legemidler som må blandes, kan det brukes nålefrie blandeenheter og blandeposer. I enkelte tilfeller finnes det tilpassede prosedyresett som inneholder alt av utstyr, duker og bandasjer som er nødvendig, basert på den valgte metoden eller legemiddelkombinasjonen. Disse prosedyresettene kan bidra til å gjøre hele prosessen sikrere og mer effektiv.

Bruk

I likhet med klargjøring av legemidler og pasienttilgang, er utstyret for bruk også avhengig av den valgte metoden og de valgte legemidlene som brukes ved TIVA. Til induksjon, eller injeksjon av analgetika før induksjon av anestesi, kan det brukes en sprøyte.  Til anestesi som gis ved hjelp av en TCI-algoritme, kan det brukes en intelligent sprøytepumpe. Sprøytepumpene har blitt stadig mer avansert de siste årene. Pumpene har nå en innebygget TCI-algoritmefunksjonalitet med vanlige algoritmer for de mest brukte TIVA-legemidlene. Pumpene har også egne sprøyter og forlengelsesslanger som gjør det mulig å infundere mer enn ett legemiddel samtidig. Det kan også brukes en treveiskran til å kombinere eller skille.

Smertelindring postoperativt

TIVA i seg selv kan ikke brukes til postoperativ smertelindring, men hvis TIVA brukes i kombinasjon med andre smertelindringsmetoder, for eksempel i kombinasjon med regionalanestesi, kan det fortsatt gis analgesi. Hvis det ikke anlegges regionalanestesi, eller hvis postoperative smerter kan håndteres med intravenøs infusjon av analgetika, kan den samme intelligente pumpen umiddelbart slås over på slik behandling og bidra til å forbedre pasienttilfredsheten.

Referanser:

  1. ‘Total Intravenous Anesthesia using a target controlled infusion – A pocket reference’, College of Anesthesiologists, Academy of Medicine Malaysia (retrieved 07.10.15).
  2. Campbell, L., Engbers, F. H., & Kenny, G. N. (2001). Total intravenous anaesthesia. CPD ANAESTHESIA, 3(3), 109-119.
  3. Ozkose, Z., Ercan, B., Ünal, Y., Yardim, S., Kaymaz, M., Dogulu, F., & Pasaoglu, A. (2001). Inhalation versus total intravenous anesthesia for lumbar disc herniation: comparison of hemodynamic effects, recovery characteristics, and cost. Journal of neurosurgical anesthesiology, 13(4), 296-302.
  4. Aunac, S., Carlier, M., Singelyn, F., & De Kock, M. (2002). The analgesic efficacy of bilateral combined superficial and deep cervical plexus block administered before thyroid surgery under general anesthesia. Anesthesia & Analgesia, 95(3), 746-750.
  5. Nora, Fernando Squeff. (2008). Total intravenous anesthesia as a target-controlled infusion: an evolutive analysis. Revista Brasileira de Anestesiologia, 58(2), 179-192. Retrieved October 07, 2015, from http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0034-70942008000200011&lng=en&tlng=en. 10.1590/S0034-70942008000200011.
  6. Absalom A & Struys M. An Overview of TCI & TIVA. Second Edition., 2011; Gent: Academia Press
  7. Hogue, C. W., Bowdle, T. A., O'Leary, C., Duncalf, D., Miguel, R., Pitts, M., ... & Batenhorst, R. (1996). A multicenter evaluation of total intravenous anesthesia with remifentanil and propofol for elective inpatient surgery. Anesthesia & Analgesia, 83(2), 279-285.